Arbeidsbok
Plantecella (Gå til denne sida)
Bruk figuren til å svare på følgande spørsmål.
Oppgåve 1
Planter er spesielle fordi dei kan produsere glukose og oksygen. Kor i cella foregår denne prosessen?
Oppgåve 2
Kva er forskjellen på cellemembran og cellevegg?
Oppgåve 3
Kva celledelar er viktige for produksjon av protein?
Samanlkn plante- og dyrecella (Gå til denne sida)
Samanlikn plante- og dyreceller
Oppgåve 4
Kva vil du seie er dei største forskjellane på plante- og dyreceller?
Bakteriar (Gå til denne sida)
Oppgåve 5
Kva vil du seie er dei største forskjellane på bakterieceller samanlikna med plante- og dyreceller?
Oppgåve 6
Bakteriane var truleg dei første organismane på jorda. Samanlikn oppbygninga til bakteriar, plante- og dyreceller, og kom med nokre argument som støttar det at bakteriar levde på jorda før planter og dyr vart utvikla.
Spesialiserte celler (Gå til denne sida)
Oppgåve 7
Eggceller, feittceller, hårceller og kjertelceller er eksempel på celletypar i menneskekroppen. Prøv å forklare kva slags funksjon kvar av desse cellene har. Søk gjerne på nettet for å få hjelp.
Oppgåve 8
Her ser du eit tverrsnitt av eit blad som viser ulike typar celler. Kva funksjonar trur du at ulike celler i eit blad har? Oppgi minst tre typar funksjonar.
Oppgåve 9
Muskelvev, magesekk og fordøyingssystemet er eksempel på høvesvis vev, organ og organsystem. Gi eitt anna eksempel på vev, organ og organsystem.
Aminosyrer (Gå til denne sida)
Oppgåve 1
Ei celle treng store mengder aminosyrer, fordi aminosyrene heile tida blir bruka til å danne protein. Kor får kroppen aminosyrer frå?
Oppgåve 2
Kva for nokre av desse matvarane er rike på protein?
Protein (Gå til denne sida)
Oppgåve 3
Enzym er viktige protein som får kjemiske reaksjonar til å gå raskare utan at dei sjølve blir bruka opp. Enzym deltek for eksempel i nedbrytinga og oppbygninga av stoff i ein organisme. Gi nokre konkrete eksempel på nedbryting og oppbygning av stoff i planter og dyr.
Oppgåve 4
Proteinet melanin gir farge i regnbogehinna. Det er mengda av dette proteinet som avgjer om du har brune, grøne eller blåe øyne. Kan de tenke dykk andre eigenskapar hos menneske som skuldast proteinet melanin. Søk på "melanin" på Internett viss de treng tips.
Proteinsyntesen (Gå til denne sida)
Oppgåve 5
Kvifor er det ikkje så lurt at DNA-molekyla går ut av kjernen og festar seg på ribosoma når nye protein skal bli laga?
Oppgåve 6
Skildre korleis aminosyrer blir sette saman til protein på ribosoma.
Skildre nordlyset (Gå til denne sida)
Oppgåve 1
For ein som aldri har sett bilete av nordlys eller opplevd nordlys, kan det vere vanskeleg å førestille seg kva dette er. Skildre korleis nordlys kan sjå ut.
Kva fenomen? (Gå til denne sida)
Oppgåve 2
Kva for nokre av følgjande fenomen trur du er nødvendig for at nordlys skal oppstå på jorda? Du kan krysse av fleire alternativ.
Korleis oppstår nordlys? (Gå til denne sida)
Oppgåve 3
Ta utgangspunkt i animasjonen og forklar korleis nordlys oppstår. Bruk følgjande ord i forklaringa: solvind, elektrisk ladde partiklar, magnetfelt, polområde, atmosfære og eksitering.
Oppgåve 4
Kva vil det seie at eit atom blir eksitert?
Oppdater svaret ditt (Gå til denne sida)
Oppgåve 5
Er du samd i svaret du ga? Kva vil du eventuelt rette på og kvifor?
Kor og når kan vi sjå nordlys? (Gå til denne sida)
Oppgåve 6
I dagslys er det ikkje mogleg å sjå nordlys. Korleis er det da mogleg å drive med nordlysforsking på Svalbard når Svalbard ligg inne i området for dagnordlys?
Oppgåve 7
I teorien er det mogleg å sjå nordlys nokre få gongar per månad i Oslo. Tenk dykk at de er ute kvar einaste kveld gjennom ein heil månad, men likevel ikkje ser nordlys. Korleis kan de forklare det?
Stoffa i fotosyntese (Gå til denne sida)
Stoffa i fotosyntesen
Oppgåve 1
Kvar kjem stoffa som inngår i fotosyntesen frå, og kvar blir dei av?
Stoffa i celleandinga (Gå til denne sida)
Oppgåver om celleanding
Oppgåve 2
Kvar kjem stoffa i celleandinga frå, og kvar blir dei av?
Oppgave 3
Kvifor er plantene så viktige for livet på jorda?
Forflytting av karbon (Gå til denne sida)
Oppgåve 4
Beskriv kva som skjer når karbonatomet flyttar seg i kretsløpet vist i animasjonen. Bruk det du har lært om fotosyntesen og celleanding i svaret ditt.
Danning av olje (Gå til denne sida)
Oppgåve 5
Olje, kol og gass inneheld karbon. Kvar kjem karbonet i desse forbindelsane frå?
Opptak og frigjering av karbondioksid (Gå til denne sida)
Oppgåve 6
Mengda karbondioksid i atmosfæren har auka dei siste hundre åra. Kva for nokre prosessar trur du har bidratt til dette? Ta utgangspunkt i figuren over når du svarar.
Oppgåve 7
Er prosessane som har bidratt til auka mengd karbondioksid i atmosfæren dei siste hundre åra, ein del av det langsame eller raske kretsløpet?
Oppgåve 8
Forbrenning av fossilt drivstoff flyttar karbon frå det langsame til det raske kretsløpet. Kva konsekvensar har dette?
Oppgåve 9
Kva kan vi gjere for å hindre at mengda karbondioksid i atmosfæren aukar? Ta utgangspunkt i figuren over når du svarar.