Født: 17.2.1937
Død: 1999

Bjørn Håvard Wiik

Bjørn Wiik var sentral i oppdagelsen av kvarker og gluoner.

Bjørn Håvard Wiik ble født 17. februar 1937 på Eidslandet i Bruvik. Han skulle bli en fysiker med et stort navn internasjonalt. Foreldrene var Astrid og Håvard Wiik. Han hadde en dramatisk barndom. Hans far var en av lederne i en motstandsgruppe som sto i fare for å bli rullet opp av tyskerne i 1944 og måtte gå i dekning mens andre i familien flyktet til England.

Bjørn Håvard WiikBjørn Håvard Wiik

Hans far må ha vært en klok mann, og fikk Bjørn til å dra til Tyskland så han kunne oppdage at det også fantes hederlige tyskere. Etter endt skolegang på Eidslandet og i Bergen, der han tok realartium i 1956, reiste han til det tekniske universitetet i Darmstadt for å studere fysikk. Han avsluttet diplomarbeidet i 1963 og oppnådde doktorgraden (dr.rer.nat.) i kjernefysikk i 1965.Deretter dro han til USA (Stanford University),der han ga viktige bidrag til utviklingen av en ny type akselerator (mikro- tronen). Dette kan sees som første steg på Wiiks vei inn i rekken av betydningsfulle norske og norskættede akseleratorbyggere. Etter et par år ved Stanford Linear Accelerator Center fikk det tyske akselerator-senteret DESY (Deutsches Elektronen SYnchrotron) i Hamburg ham til å returnere til Europa i 1972. DESY har en stab på ca 1500 og et årsbudsjett på over en milliard kroner. I 1976 ble han seniorforsker, i 1981 prosjektleder for det store akselerator-prosjektet HERA, og i mars 1993 generaldirektør for hele DESY. I tillegg var han fra 1981 professor ved universitetet i Hamburg. Han giftet seg med Margret Becker (Wiik). De fikk tre barn: Ivar, Astrid og Liv.

Bjørn Wiik var med på å gjøre epokegjørende oppdagelser som var viktige forutsetninger for at ingen fysiker idag tviler på eksistensen av byggestenene dypt inne i atomkjernene som heter kvarker. Wiik var også helt sentral i oppdagelsen av de såkalte gluonene: partikler som trengs for at kvarker skal binde seg sammen, danne protoner og nøytroner som til slutt bygger opp atomkjernene. Mange mener at dette arbeidet ville ha resultert i at Wiik fikk Nobelprisen i fysikk, Han levde dessverre ikke lenge nok til at dette kunne skje.

Fra Wiik ble generaldirektør ved DESY i 1993 var det ett prosjekt som var særdeles viktig for ham: å oppnå høyere energier på elektronene enn det man kan oppnå i en ringformet akselerator. Mye takket være Wiik planlegger nå DESY å bygge en såkalt lineær-akselerator, TESLA, der elektronenergiene kan bli vesentlig høyere. Typisk for Wiik var at han gikk inn for at denne akseleratoren blir kombinert med en såkalt frielektron-laser som åpner for nye eksperimenter innen biologi, kjemi og fysikk.

Han var professor II ved Universitetet i Bergen fra 1979, medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi samt æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Sammen med P.Søding, G.Wolf og Sau Lan Wu fikk han i 1995 den prestisjetunge European Physical Society-prisen. Videre var han medlem av The American Academy of Art and Sciences, av Det Polske Vitenskapsakademi og han var æres- professor i Krakow.

Bjørn Wiik oppholdt seg utenlands det meste av sitt liv. Men han var en hjemmekjær mann som ofte søkte tilbake til fedrelandet og barndomstraktene sine. Han var til stor hjelp for norsk fysikk og stilte alltid opp for universiteter og forskningsråd så sant tiden tillot det.

Gjennom sine store faglige og menneskelige kvaliteter betydde Wiik svært mye for norsk fysikk og for norske fysikere. Det var et slag for norsk og internasjonal fysikk at han ble revet bort i en ulykke i 1999.

Er levert av
Universitetet i Oslo
Er skrevet av
Lars Bugge