Født: 28.2.1901
Død: 19.8.1994

Linus Carl Pauling

Pauling var en fremragende forsker i kjemi og biokjemi med stort engasjement for forskeres ansvar i samfunnet. Han mottok to nobelpriser. I skolekjemien bruker vi Paulings elektronegativitetsverdier.

Linus Carl Pauling, © The Nobel FoundationLinus Carl Pauling, © The Nobel Foundation

Linus Pauling ble født i Oregon i USA i 1901. Faren som var apoteker, døde da Linus var 9 år, men han nådde å introdusere Linus til kjemi og farmasi. Da en venn to år senere viste ham et spektakulært forsøk, bestemte Linus seg straks for å bli kjemiker. Han leste farens gamle kjemibøker og satte opp et laboratorium i hjemmet. På videregående skole tok han alle skolens kurs i naturvitenskap.

Pauling studerte i Oregon til kjemiingeniør og graduerte i 1922 med beste karakter. Han måtte arbeide ved siden av for å understøtte familien, og jobben var ofte kjemiundervisning. Han fikk stipend og forsatte kjemistudiene ved California Institute of Technology (CIT). Alt i 1925 tok han doktorgraden - på strukturbestemmelse av krystaller. Pauling oppdaterte seg stadig innen kjemi, og han studerte andre realfag og språk. Han samarbeidet med forskere både i USA og Europa om strukturer og kjemisk binding. Pauling ga hvert grunnstoff en såkalt elektronegativitetsverdi og brukte verdiene til å forutsi bindinger i molekyler og krystaller. Han beskrev den tredimensjonale strukturen til proteiner som spiraler med alfa-helikser dannet pga. hydrogenbindinger. Dette la grunnlaget for tildelingen av nobelprisen i kjemi i 1954.

Pauling forsket på mangt gjennom et langt liv. Han fremsatte en teori for hvordan et antistoff ut fra sin romlige struktur binder seg til et bestemt antigen. Under den 1. verdenskrig utviklet han et kunstig blodserum, og han oppfant en oksygenmåler for ubåter. Etter krigen oppdaget han at den alvorlige sigdcelleanemi, der lite oksygen fraktes i blodet, skyldes en nedarvet mutasjon i hemoglobinmolekylet. Pauling er også kjent for å ha brukt seg selv som forsøkskanin med inntak av megadoser av vitamin C for å kurere vanlig forkjølelse. Han undersøkte også vitaminets virkning på kreft.

I 1949 ble Pauling president i den amerikanske kjemiforeningen. Han startet en kampanje for å få stoppet prøvesprengninger med kjernefysiske våpen. I 1958 kunne han og kona levere FN en slik anmodning undertegnet 9000 forskere i 44 land. FN vedtok forbud mot prøvesprengninger 10. oktober i 1963 samme dag som Pauling ble tildelt fredsprisen for 1962. Men hans antiamerikanske holdning” høstet storm. Da han nektet å oppgi navnene på støttespillerne for FN-listen, ble han truet med fengsel. Han fikk ikke pass, og samarbeid med engelskmenn ble vanskelig. Kanskje han derfor tapte i konkurransen om DNA-molekylets struktur? Hans egen modell viste seg feilaktig. Pauling trakk seg som professor ved CIT i 1964, men fortsatte ved University of California (1967-69) og Stanford University (1969-73). Et forskningsinstitutt som bærer navnet Linus Pauling Institute, ligger nå i hjemstaten Oregon.

Pauling giftet seg i 1923 med en av sine tidligere kjemielever fra Oregon. Ava Helen døde i 1981 - Linus først i 1994. Ava Helen sa en gang at det hun beundret mest ved Linus var hans lidenskapelige søken etter sannhet og ærlighet i vitenskap og moral.


Kilder
Linus Pauling – an interview. Chemistry through the years Part II. RSC 1994, 147-151.

Linus Carl Pauling. Nobel Laureates in Chemistry 1901-1992. ACS 1993, 368-379.

Ordforklaringer

Elektronegativitetsverdi –

Verdien til et grunnstoff som viser den tiltrekningen et atom av grunnstoffet har på elektroner i en kovalent (elektronpar-) binding.
Er skrevet av
Vivi Ringnes