Gilbert Newton Lewis

I skolekjemien bruker vi fremdeles Lewis sin hundreårige teori om elektronparbinding, og vi tegner elektronprikkmodeller som vi kaller lewisstrukturer.

Gilbert N. Lewis ble født i Massachusetts i USA i 1875. Foreldrene lærte ham å lese alt som treåring, og de skjøttet hans opplæring. Da han var 15 år, begynte han å studere kjemi - først ved University of Nebraska og så ved Harvard University der han tok B.Sc. i 1896 og doktorgraden i 1899 bare 24 år gammel.

I 1900 ble Lewis ansatt ved Harvard. Under en forelesning i 1902 om grunnstoffers valens, tegnet han modeller av atomer som terninger med elektroner i ett eller flere av de 8 hjørnene. Atomene hans kunne binde seg til hverandre ved elektronoverføringer eller -delinger slik at hvert atom fikk et komplett sett av 8 (ytter)elektroner. Senere er dette kalt oktettregelen. Lewis utdypet og utviklet ideene sine om kjemisk binding, og utga i 1923 standardverket Valence and the Structure of Atoms and Molecules. Mens Lewis ideer om kjemisk binding står sentralt i skolekjemien, brukes hans syre-baseteori om elektronpar som avgis (base) eller opptas (syre) mest på høyere utdanningstrinn.

Hovedtyngden av kjemisk forskning foregikk på 1800-tallet i Europa, og Lewis dro derfor til Leipzig i 1903 for å arbeide hos Ostwald og Nernst - senere nobelprisvinnere. Ved Harvard var han i konflikt med sin professor om kjemiske bindinger og fikk så stilling på Filippinene et år. I 1907 returnerte han til USA og kom til kjemiavdelingen ved MIT (Massachusetts Institute of Technology). Professoren hadde selv tatt doktorgrad under Ostwald, og Lewis kunne fortsette med fysikalsk kjemi. I 1911 ble Lewis professor ved MIT.

I 1912 flyttet Lewis til University of California, Berkeley (UCB) for å lede en liten kjemiavdeling som han raskt bygget opp til å bli ledende i landet. Utover på 1900-tallet ble USA den førende kjeminasjon ikke minst takket være Lewis og hans UCB-avdeling. Lewis veiledet 290 doktorgradsstudenter og 20 kommende nobelprisvinnere. For eksempel ledet han eksperimentene som resulterte i oppdagelsen av grunnstoffene nr. 93-106. I 1930-årene arbeidet Lewis med isotoper og særlig deuterium (²H). Sammen med sin student og en av de 20 senere nobelprisvinnerne fra UCB-kjemi, Urey, oppdaget og fremstilte han tungtvann som ble viktig i atomenergiforskningen. Lewis var også med på utviklingen av syklotronen som ble brukt til å ”knuse” atomer. De siste årene arbeidet han med fotokjemi. Lewis ble selv nominert til nobelprisen 30 ganger uten å nå opp, men han mottok en rekke æresbevisninger. Etter 34 år ved UCB døde han en vinterdag i laboratoriet sitt av hjerteinfarkt.

Kilder
Woodrow.org: Gilbert Newton Lewis
Lemelson- MIT Program: Gilbert Newton Lewis

Ordforklaringer

Elektronprikkmodell, lewisstruktur –

Viser antall elektroner i et atoms ytterste skall tegnet som prikker rundt atomsymbolet.

Elektronparbinding –

En sterk binding mellom to atomer som deler ett eller flere elektronpar.

Valens –

Antall hydrogenatomer som kan binde seg til et annet grunnstoffatom. Eks.: Oksygens valens er 2 (H₂O).

Er skrevet av

Vivi Ringnes