Født: 17.5.1897
Død: 11.5.1981

Odd Hassel

Hassel er den eneste nordmannen som har fått nobelprisen i kjemi, men hans arbeider blir ikke alltid omtalt i skolekjemien.

Odd Hassel ble født i Kristiania. Faren Ernst A. Hassel var lege, men døde da Odd var 8 år. Moren fikk ansvaret for oppveksten av Odd og søsknene. Han fortsatte å bo med moren til han var 35 år, da han kjøpte hus på Blindern. Han giftet seg aldri.

Hassel tok examen artium på reallinjen i 1915 og ble i 1920 cand. real. fra (nåværende) Universitetet i Oslo med kjemi hovedfag og matematikk, fysikk og mekanikk som bifag. Etter ett års studier i Frankrike og Italia i fransk og teoretisk fysikk, valgte Hassel kjemien. Han arbeidet først i München med indikatorer og så i Berlin med røntgenkrystallografi som var en ny teknikk for å undersøke molekylstrukturer. I 1924 disputerte Hassel for doktorgraden og imponerte da eksaminator Fritz Haber (nobelpris 1918) slik at han sørget for at Hassel fikk et årsstipend til fortsatte studier i Berlin.

Odd Hassel, © The Nobel FoundationOdd Hassel, © The Nobel Foundation

I 1925 ble Hassel ansatt som universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo og fra 1926 som dosent i fysikalsk kjemi og elektrokjemi. Han ble raskt en verdenskjent forsker og brukte etter hvert også andre teknikker enn røntgenkrystallografi. Da Kjemisk institutt flyttet inn i den nye bygningen på Blindern i 1934, ble det opprettet et nytt professorat i fysikalsk kjemi. Hassel fikk professoratet og satt i det til han gikk av med pensjon i 1964. Han forsket på strukturen til molekyler med 6 karbonatomer i ring. Han viste at molekyler av sykloheksankrystaller eksisterte i stolform, og at molekyler av sykloheksangass fantes i både stol- og båtform, men at stolformen var den foretrukne. Han viste også at de to bindingene til hvert C-atom i ringen er forskjellig rettet i rommet. Som 73 åring mottok han nobelprisen for disse arbeidene.

Før krigsutbruddet i 1940 skrev Hassel artikler og bok (om krystallkjemi, 1934) på tysk. Da krigen kom publiserte han i stedet på norsk i Tidsskrift for kjemi, bergvesen og metallurgi. Kanskje provoserte denne publiseringen okkupasjonsmakten for Hassel ble arrestert og ført til Grini. Også hovedartikkelen hans om sykloheksanproblemet fra 1943 ble publisert i det norske tidsskriftet. Det tok derfor lang tid før arbeidet ble kjent i utlandet.

På Grini foreleste Hassel for medfanger og rekrutterte nye kjemistudenter. Etter krigen utkom de fleste av hans 100 artikler på engelsk, noen også på norsk i et skandinavisk tidsskrift som Hassel selv redigerte i 1947-56. Fra midten av 1950-tallet engasjerte Hassel seg i studiet av komplekser dannet ved ladningsoverføring mellom molekyler, og flere kjemikere hevder at disse arbeidene var vel så viktige som dem han fikk nobelprisen for.

Hassel ble utnevnt til æresdoktor ved universitetene i København og Stockholm, og mottok en rekke æresbevisninger. I anledning av hans 70-årsdag i 1967 etablerte Norsk Kjemisk Selskap og Universitetet i Oslo en årlig Hassel lecture som stadig gis av fremragende kjemikere.


Kilder:
Bye, R.: Nordiske Nobelpristakere i kjemi, VI. 1969: Odd Hassel. Kjemi, 10, 1996.

Pedersen, B: Kjemikere i Norge og norske kjemikere (sett fra UiO). Kjemisk institutt, UiO, mai 2002.

Trimble, R.F.: Odd Hassel 1897-1981. Nobel Laureates in Chemistry 1901-1992. History of Modern Chemical Sciences, ACS 1993.

Ordforklaringer

Konformasjonsformer –

Ulike former av et molekyl som kan bringes over i hverandre ved å rotere deler av molekylet om en bindingsakse. Sykloheksanmolekylet, C6H12, kan ha to konformasjonsformer – ”stolform” eller ”båtform”.
Er skrevet av
Vivi Ringnes