Født: 11.8.1836
Død: 14.1.1902

Cato Maximillian Guldberg

Massevirkningsloven er den eneste kjemilov stilt opp av nordmenn, og de to opphavsmennene Peter Waage og Cato M. Guldberg nevnes naturlig nok i norske skolebøker i kjemi.
Guldberg (t.v.) og WaageGuldberg (t.v.) og Waage

Cato Maximillian Guldberg ble født i daværende Christiania som den eldste av 9 barn. Faren var prest, bokhandler og forlegger. Cato M. vokste opp i Nannestad, men flyttet til morens familie i Fredrikstad for å gå på høyere skole, og så til Christiania der han tok examen artium i 1854. Samme høst begynte han å studere realfag slik også hans gode venn Peter Waage gjorde.

I 1859 tok Guldberg realfaglærereksamen fra Universitetet i Oslo med matematikk hovedfag og fysikk og kjemi bifag. Samme år fikk han Kronprinsens gullmedalje på en avhandling om sirklers berøring. Året etter fremsatte han ”Guldbergs regel” for kokepunktet til et stoff. Guldberg begynte høsten 1859 som lektor ved Nissen skole, og året etter ved Krigsskolen der han fortsatte å undervise til sin død. Med et års stipend kunne Guldberg i 1861-62 fortsette studiene i matematikk og mekanikk i Frankrike og Tyskland. I 1867 ble han stipendiat ved Universitetet i Oslo, og i 1869 professor i anvendt matematikk. I 1877 ble Guldberg utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet.

Guldbergs navn er nært knyttet til Peter Waages. De var ikke bare venner, men også ”dobbeltsvogre”. De giftet seg med to døtre av biskop og kirke- og undervisningsminister Hans Riddervold, som var Guldbergs onkel. Da Waages kone døde, giftet Waage seg på nytt (i 1869) med Guldbergs søster Mathilde.

Like etter at Guldberg kom tilbake fra utlandet i 1862 begynte de to å studere hastigheten i kjemiske reaksjoner. Waage var kjemiker og gjorde de fleste eksperimentene, mens Guldberg foretok beregningene. Da Guldberg bare var 28 år i 1864, presenterte de, gjennom tre foredrag i Videnskabs-Selskabet, sine studier av og lovene for ”affiniteten”, men uten særlig respons. Heller ikke da foredragene ble trykket på norsk året etter eller da teoriene ble publisert på fransk i 1867, ble arbeidet lagt merke til. Så i 1878 utledet van’t Hoff loven på annen måte uten å kjenne til nordmennenes arbeid. Men da Guldberg og Waage i 1884 publiserte arbeidet sitt for tredje gang, da i et tysk tidskrift, ble de to akseptert som opphavsmenn til massevirkningsloven.

Guldberg forfattet flere lærebøker i matematikk for skole og universitet, og var også medforfatter på en bok i meteorologi. Guldberg var hovedredaktør for Polyteknisk Tidsskrift i 1863-73, og forfattet en rekke artikler om blant annet tetthet, smeltepunkt til legeringer, brensler og brennverdi, dampmaskin. Han var også formann for Den Polytekniske Forening i seks år, og arbeidet i flere offentlige kommisjoner.

Kilder

Bjørn Pedersen: Kjemikere i Norge og norske kjemikere (sett fra UiO). Kjemisk institutt, UiO, Mai 2002

bookrags.com: Cato Maximillian Guldberg

 

Ordforklaringer

Massevirkningsloven –

Massevirkningsloven kan vi bruke til å beregne konsentrasjoner av reagerende stoffer og produkter i en reaksjon ved likevekt. Den uttrykkes matematisk.
Er skrevet av
Vivi Ringnes