Født: 13.12.1867
Død: 15.6.1917

Kristian Birkeland

Birkeland var en fysiker av internasjonalt format. Fra 1994 er han portrettert på norske 200 kronesedler. Han var en pionèr innenfor forskning på nordlyset og et av patentene hans la grunnlaget for opprettelsen av Norsk Hydro.

Kristian Birkeland, Foto: HydroKristian Birkeland, Foto: Hydro

Kristian Birkeland ble født i Kristiania. Etter examen artium studerte han realfag ved universitetet, og allerede som 18-åring presentere han et betydelig arbeid innen matematikk. Han tok reallærereksamen 23 år gammel med fysikk hovedfag og matematikk og kjemi bifag.

Fra 1890 var Birkeland lektor i den høyere skolen og hjelpelærer ved universitetet der han ble ansatt som stipendiat i 1893. Etter studieopphold på kontinentet og etter å ha blitt valgt inn i Vitenskapsakademiet bare 29 år gammel, ble han utnevnt til professor i fysikk i 1898.

Birkeland var en av Norges aller fremste naturvitere, og han ga en rekke viktige bidrag til fysikk og spesielt romfysikk; vi nevner den første realistiske nordlysteorien, det første kunstige nordlyset fremskaffet i et laboratorium og teorien om geomagnetiske forstyrrelser. Han publiserte rundt 70 vitenskapelige avhandlinger – flest på fransk – og skrev tre bøker.

Birkeland mente det var en sammenheng mellom nordlyset man observerte og aktiviteten på solens overflate. Hans teori var at ”elektrisk ladde partikler beveger seg med stor fart fra flekker på soloverflaten, fanges inn av jordens magnetfelt og styres ned mot polområdene. Når partiklene bremses i luften, antennes gassene i atmosfæren slik at de lyser opp.” (ref.: hydro.com) Han fant støtte til teoriene sine gjennom forsøk på universitetet og ekspedisjoner i nordområdene. Haldde-observatoriet i Alta ble bygd i 1899, og i 1902-3 opprettet han også stasjoner på Svalbard, Island og Novaja Zemlja.

Birkeland (til venstre) er avbildet sammen med sin assistent K. Devik. For å bevise sin nordlysteori gjennomførte han sitt berømte Terella-eksperiment, hvor han lagde kunstig nordlys. Birkeland (til venstre) er avbildet sammen med sin assistent K. Devik. For å bevise sin nordlysteori gjennomførte han sitt berømte Terella-eksperiment, hvor han lagde kunstig nordlys.

For å skaffe penger til fysikkforskningen oppfant og utviklet Birkeland et bredt spekter av industrielle prosesser. Han tok ut i alt 59 patenter på alt fra elektromagnetisk kanon til fettherding, høreapparat, tørking av fisk og behandling av organisk restavfall. I alt 12 av patentene var knyttet til ovnen for Birkeland-Eyde-metoden, og dette ga ham økonomisk trygghet. Prosessen la grunnlaget for opprettelsen av Norsk Hydro (for detaljer se Sam Eyde).

Birkeland ble nominert til nobelprisen hele 7 ganger, men fikk den aldri. Tre av gangene var det sammen med Eyde, og Eydes intense lobbyvirksomhet for ”Eyde-Birkeland-metoden” og at de burde dele en eventuell pris, styrket ikke Birkelands kandidatur. Ingeniøren Eyde hadde ikke ry som forsker i den svenske komiteen. I stedet mottok tyskeren Fritz Haber prisen i 1918 for å ha utviklet en ny og mindre energikrevende teknologi. (Haber-Bosch-metoden).

Også zodiakallyset interesserte Birkeland. Lyset oppstår når sollys reflekteres fra små støvpartikler i ekvatorområdet. I 1910 var Birkeland i Sudan og Egypt og studerte fenomenet, og i 1914 bosatte han seg i Egypt. Men verdenskrigen vanskeliggjorde forsøkene, og han ble rådet til å ta seg hjem via Asia i følge med den danske konsulen i Kairo. Birkeland avbrøt reisen i Tokyo for å arbeide der en tid, men flere år med fysiske og psykiske plager førte til at han sa adjø til livet bare 50 år gammel. Etter krigen ble asken ført til Norge.

Kilder
Hydro.com: Tre uvanlige menn

Museumsnett.no: Kristian Birkeland

Ordforklaringer

Birkeland-Eyde-metoden –

Med en elektrisk lysbue oppnås så høy temperatur (3000 °C) at luftens nitrogen og oksygen reagerer med hverandre til nitrogenmonoksid: N2 + O2 ↔ 2NO.

(Så kan NO oksideres til NO2 som med vann gir HNO3, og deretter lages kalksalpeter Ca(NO3)2.)

Er skrevet av
Vivi Ringnes