Født: 20.8.1779
Død: 17.8.1848

Jöns Jacob Berzelius

Svensken J.J. Berzelius var Euopas mest innflytelsesrike kjemiker på begynnelsen av 1800-tallet. Han introduserte de atomsymbolene vi bruker i (skole)kjemien i dag som H, O og N.
Berzelius, Jöns Jakob

Både faren og moren til Jacob Berzelius døde da han var barn, og Jacob vokste opp i fattige kår, men bevisst på å klare seg selv. I 1796 gikk han ut av gymnasiet i Linköping. Han studerte medisin i Uppsala og leste også om den nyutviklede voltasøylen. Som sommervikar for en lege ved en sunnhetsanstalt brukte han voltasøylen til å gi personer elektrosjokk for alt fra sår og lammelse til døvhet. Til medisineksamen i 1802 skrev han en avhandling om elektrisitetens virkning på slike tilstander.

Berzelius interesse for kjemi var nå vakt, og han fikk arbeide ved et laboratorium mens han praktiserte som lege. I 1803 var han med på å oppdage grunnstoffet cesium i et svensk mineral. I 1807 fikk han et professorat i medisin, og etter tre år ble det omgjort til et professorat i kjemi og mineralogi.

Da Berzelius i 1808 arbeidet med sin Lärbok i Kemien for medisinerstudenter, startet han en serie forsøk på grunnstoffer og uorganiske forbindelser, og han utviklet en måte å symbolisere stoffene på. John Dalton hadde nylig fremsatt sin atomteori og tegnet atomsymboler som sirkler med ”innmat” av prikk, strek, kryss, stjerne, bokstav osv. Dette var vanskelig å trykke, og Berzelius foreslo i 1813 at man i stedet skulle bruke 1-2 bokstaver for det latinske navnet på grunnstoffene. Hans atomsymboler, som O og H, ble raskt godtatt verden over. Berzelius foreslo også måter å skrive formler for forbindelser på, men de ble senere noe endret.

Med pinlig nøyaktighet analyserte Berzelius mer enn 2000 forbindelser opp gjennom årene, og han bestemte atomvekter for 43 grunnstoffer! Han oppdaget også to nye grunnstoffer, selen og thorium, og var med på oppdagelsen av litium og vanadium. Ut fra forsøkene kom Berzelius frem til at grunnstoffer binder seg til hverandre i forbindelser i bestemte vektforhold. Vi kan ha CuCl og CuCl2, men ikke f.eks. CuCl0,73. Han mente at alle forbindelser måtte bestå av positivt og negativt ladete atomer fordi grunnstoffer kunne utlades ved polene på voltasøylen. Dette holdt ikke i organisk kjemi, og Berzelius idé om todeltheten i forbindelser ble forlatt etter hans død. Idéen dukket likevel opp igjen 100 år senere da man skulle forklare ionebindinger.

Berzelius og hans laboratorium på det nyopprettede Karolinska Instituttet tiltrakk seg en rekke kjemikere fra inn- og utland. Læreboken hans ble et standardverk i Europa og oversatt til flere språk. Den kom i 3-4 bind og i flere reviderte utgaver. På egen hånd påtok Berzelius seg å skrive årlige rapporter over kjemiens fremskritt i verdensdelen, og i alt skrev han 27 slike beretninger på svensk og tysk.

I mange år hadde Berzelius en husholderske som også holdt orden på laboratoriet. Først i en alder av 56 år giftet han seg, og det med den 24 år gamle datteren til en venn. Jacob Berzelius ble adlet, og i våpenskjoldet valgte baronen en skålvekt i et av feltene.

Kilder
Jan Trofast: Jacob Berzelius – the organising mind. Chemists through the years. Part 1. Royal Society of Chemistry 1994, 13-15.

E. Rancke-Madsen: Kemiens fødsel. G:E.C. Gads Forlag 1987.
Store Norske Leksikon 1978

Ordforklaringer

Berzelius atomsymboler –

Berzelius atomsymboler fra 1813 brukte 1-2 bokstaver i grunnstoffets latinske navn: 1 bokstav for et ikke-metall (S, C og O) og to for et metall (Si, Cu, Os) – de to første bokstavene (Cu, Co, Cr) eller den første avvikende konsonanten (Sn, Sb).
Er skrevet av
Vivi Ringnes