Født: 19.2.1859
Død: 2.10.1927

Svante August Arrhenius

Svante Arrhenius var en av sin tids største naturvitere og en av grunnleggeren av fysikalsk kjemi. I skolekjemien lærer vi om Arrhenius’ teorier om syrer, baser og salter i vann.

Svante Arrhenius vokste opp i Uppsala der faren var landmåler. Han lærte å lese som treåring og begynte i 5. klasse da han var 8 år. Svante gikk ut av skolen med utmerkete karakterer i matematikk og fysikk, og startet realfagstudier ved Uppsala universitet. Da han syntes kjemiprofessorene var lite inspirerende, fikk han en avtale om å arbeide mot doktorgraden ved høgskolen i Stockholm. I 1884 presenterte Arrhenius sitt doktorarbeid (på fransk) om at syrer, baser og salter spaltes i ioner i vann og at det er ionene som leder strømmen. Dette stred mot den aksepterte teorien til Faraday som hevdet at det var strømmen gjennom en løsning som spaltet et stoff i ioner. Avhandlingen ble levert Uppsala universitet som var eneste svenske unversitet som tildelte doktorgrader. Den ble mottatt med skepsis og belønnet med dårligste ståkarakter. Likevel, det var dette arbeidet som lå til grunn for nobelprisen 20 år senere!

Svante August Arrhenius, © The Nobel Foundation.Svante August Arrhenius, © The Nobel Foundation.

Arrhenius sendte avhandlingen til en rekke forskere bl.a. W. Ostwald i Riga og H. van’t Hoff i Amsterdam. Ostwald ble imponert og kom til Uppsala for å tilby Arrhenius en stilling. Han avslo fordi faren var dødssyk, men oppnådde en dosentstilling i fysikalsk kjemi ved universitetet. I 1886 fikk Arrhenius stipend fra Kungligen Vetenskapsakademien og fartet i to år mellom Ostwald, van’t Hoff og andre kjente kjemikere i Europa. I 1891 fikk han en stilling ved høgskolen (nå universitetet) i Stockholm. Han ble professor i fysikk i 1895 og rektor i 1896.

I 1901 ble Arrhenius innvalgt i vitenskapsakademiet mot store protester. Det deler ut nobelprisen i fysikk og kjemi, og Arrhenius promoterte eget forskningsfelt for å få det anerkjent og tildelt midler. Van’t Hoff fikk da også nobelprisen i kjemi for 1901, Ostwald for 1909 og Arrhenius selv for 1903. Akademiet ønsket å holde Arrhenius i Sverige og opprettet Nobelinstitutet för fysikalsk kemi med Arrhenius som direktør i 1905, og i 1909 et Arrheniuslaboratorium, som i dag rommer mange av de naturvitenskapelige institusjonene ved Stockholms universitet.

Arrhenius etablerte begrepet aktiveringsenergi, og han fremsatte den såkalte Arrheniuslikningen om sammenhengen mellom hvor fort en reaksjon skjer og den energi som må tilføres for at reaksjonen skal gå. Han studerte også meterologi og var en av de aller første som advarte mot drivhuseffekten. I 1896 skrev han en artikkel om ”virkningen av CO2 i luften på temperaturen på Jorden”. Han forklarte vekslingen mellom istider og varme perioder i Jordens historie med varisjoner i atmosfærens CO2-innhold. Arrhenius var en dyktig popularisator og skrev flere lærebøker og artikkelserier. Emnene omfattet elektrokjemi, immunkjemi, ”biologisk kjemi” og kjemi i løsninger så vel som meterologi og kosmisk fysikk. Han var gift to ganger og hadde fire barn.

Kilder

Svante Arrhenius. Nobel Laureates in Chemistry 1901-1992. ACS 1993, 15-21.

Om KVA (Kungliga Vetenskapsakademien) og Nobel

Ordforklaringer

Elektrolytisk dissosiasjonsteori (spaltningsteori) –

Forbindelser som syrer, baser og salter spaltes i elektrisk ladde ioner når de løses i vann.

Vanlig koksalt løser seg fullstendig i frie Na+ -ioner og Cl--ioner i vann.

 

Dermed kan løsningene lede elektrisk strøm.

Arrhenius-syre –

En Arrhenius-syre spaltes i vann og gir H+-ioner.

Arrhenius-base –

En Arrhenius-base spaltes i vann og gir OH -ioner.

Er skrevet av
Vivi Ringnes