Født: 27.8.1874
Død: 26.4.1940

Carl Bosch

Carl Bosch fikk nobelprisen i 1931 (delt med Friedrich Bergius) for oppfinnelsen og utviklingen av høytrykksprosesser i kjemien. Bosch er kjent i skolekjemien for Haber-Bosch-syntesen av ammoniakk, N2 + 3H2 ↔ 2NH3, som forgår ved over 200 atmosfæres trykk.

Carl Bosch ble født i Køln i Tyskland i 1874. Faren var ingeniør og ivrig opptatt av naturfagene. Carl samlet på dyr, planter og mineraler, og han begynte å studere metallurgi og ingeniørfag i 1994. Etter et par år skiftet han til kjemi og tok i 1898 i Leipzig doktorgraden innen organisk kjemi. Faren fikk Carl til å gi opp universitetskarrieren og bli industrikjemiker, og i 1899 ble Carl ansatt i den store tyske industribedriften BASF. Bosch ble i 1916 en av BASFs direktører, i 1919 toppsjef, og i 1926 toppsjef for I.G.Farben som var en sammenslutning av BASF og andre kjemibedrifter.

Carl Bosch, © The Nobel FoundationCarl Bosch, © The Nobel Foundation

På slutten av 1800-tallet var verdens naturlige kilder av salpetergjødsel (chilesalpeter) i ferd med å bli tømt, og man jaktet på egnede prosesser for å lage ”kunstgjødsel”. BASF ba i 1900 Bosch å kontrollere W. Ostwalds laboratoriefremstilling av ammoniakk fra nitrogen og hydrogen. Konklusjonen var at Ostwald (nobelprisen 1909) tok feil på flere punkter. Boschs interesse for syntese av ammoniakk var imidlertid tent. I 1909 sikret BASF seg Fritz Habers patent på en tilvarende metode under høyt trykk. Haber og Bosch var svogere og samarbeidet godt, og Bosch tok fatt på problemene med patentet. Katalysatoren av osmium og uran var altfor dyr. De fleste grunnstoffer ble prøvd ut, men først etter 20.000 eksperimenter kom Bosch frem til en egnet katalysator (jern med noe aluminiumoksid). Det største problemet var likevel at veggene i reaksjonskammerets måtte være av et materiale og konstruert slik at de tålte temperaturer på ca. 500 °C og et trykk på godt over 200 atmosfærer. Også dette fant Bosch en god løsning på, og i 1913 startet produksjonen ved BASFs første ammoniakkfabrikk. Ammoniakken ble så omdannet til gjødslet ammoniumsulfat. Bosch visste at landbruket trengte andre former for gjødsel, og han utviklet prosesser for fremstilling av urea og salpetersyre.

Med starten på 1. verdenskrig ble det et akutt behov for ammoniakk til salpetersyre som ble brukt til sprengstoff, og BASF bygget flere ammoniakkfabrikker. I oppgjøret etter krigen deltok industrilederen Bosch på tysk side. Han fikk forhindret at de tyske ”krigsfabrikkene” ble bombet mot at BASF hjalp til å bygge en ammoniakkfabrikk i Toulouse. Bosch sendte både maskiner og fagfolk til Frankrike. Han fortsatte å forske på høytrykksprosesser og fremstilte bensin fra kull og metanol av karbonmonoksid og hydrogen – på måter som fremdeles benyttes. Bosch mottok en rekke æresbevisninger innen kjemi og fra kjemisk industri, og da spesielt nobelprisen i 1931. Han tok avstand fra nazismen, men fortsatte å lede sin bedrift i nazitiden. De siste årene var han mye syk og døde i 1940.

Kilder

Bookrags.com: Carl Bosch History of Invention Biography

Steinmüller, F.: Carl Bosch 1874-1940. I James L.K. (red) 1993: Nobel Laureates in Chemistry 1901- 1992, side 114-123. American Chemical Society and Chemical Heritage Foundation.

Er skrevet av
Vivi Ringnes