Født: 30.8.1871
Død: 19.10.1937

Ernest Rutherford

Ernest Rutherford var en stor fysiker som ble kjent som kjernefysikkens far.

På bakgrunn av et eksperimentelt forsøk, fremsatte han teorien om atomene består av en tung kjerne med positiv ladning og lette elektroner i relativt stor avstand fra kjernen. Dette ble utgangspunktet for Bohrs atommodell (en positiv kjerne i midten med negative elektroner som svever i baner rundt kjernen). Rutherford var også den første til å oppdage alfastråling og betastråling, som er to typer radioaktiv stråling.

Ernest Rutherford

Rutherford ble født i Spring Grove på New Zealand 30. august 1871. Han var det fjerde av 12 barn til James og Martha Rutherford. Faren var hjulmaker, og mora var skolelærer. I 1887 vant Ernest et skolestipend til Nelson College. Der var han en populær gutt som var flink med hendene og en ivrig fotballspiller. Han var god i historie og språk i tillegg til matematikk. Han avsluttet der i 1894 med en bachelorgrad i vitenskap.

Ernest var av natur en dyktig til å gjøre eksperimenter og hadde store evner til å gå dypt inn i vitenskaplige problemer. Hans bemerkelsesverdige vitenskaplige karriere startet da han gjorde sin første undersøkelse. Ved å undersøke magnetiseringen til jern ved å raskt variere den elektriske strømmen, fant han ut at han kunne registrere elektromagnetiske bølger, som nylig var oppdaget av fysikeren Hertz, selv etter at de hadde gått gjennom murvegger. Publiseringen av dette arbeidet gjorde at han vant et stipend som sørget for videre utdannelse i England.

Rutherford kom til Cambridge i 1895 og begynte å arbeide under J.J.Thomson, som var den ledende autoritet innen elektromagnetiske fenomener. De oppdaget at røntgenstråler produserte store mengder ladede partikler, positive og negative ioner, i en gass. Videre oppdaget Rutherford at uranstråler produserte den samme typen ioner i en gass som røntgenstråler. Senere fant han at uran ga ut to strålingstyper som han kalte alfa og beta.

Etter forskning ved McGill universitet i Canada fra 1898 til 1907, flyttet Rutherford til universitetet i Manchester. Sammen med kona, Mary Newton, og deres seks år gamle datter, Eileen, slo han seg ned i Manchester i et middels stort hus. Snart ble han den mest populære personen ved universitetet.

I 1908 fikk Rutherford nobelprisen for sin undersøkelse av nedbrytningen av grunnstoffene og kjemien til radioaktive stoffer.

Rutherford ga sammen med sine utmerkede elever sitt største bidrag til vitenskapen i 1911. Ved å observere spredningen av alfapartikler ved hjelp av metallfolie, fant de at noen få av partiklene ble avbøyd bakover. Rutherford forklarte at dette er mulig hvis atomet har en positiv ladet kjerne som er veldig liten. Han vendte tilbake til Cambridge universitet i 1919.

Rutherford blir beskrevet som en "stammeleder". Han var også ærlig, mild, varmhjertet og intelligent. Han var ikke beskjeden, men kunne være aggressiv og til og med hard når arbeidet hans eller elevenes ble kritisert. Språket hans var fullt av slang og vittigheter. Alle på laboratoriet kjente den høye stemmen og latteren hans når han hørte uventede nyheter.

Rutherford ble gjort til ridder i 1914. I 1932 ble han baron Rutherford av Nelson. Han døde i 1937 etter en kort sykdomsperiode. Asken hans ble plassert i nærheten av Newtons grav i Westminster Abbey i London.

Ordforklaringer

Kjernefysikk –

Den delen av fysikken som handler om atomkjerner.

Magnetisere –

Gjøre magnetisk

Elektromagnetiske bølger –

Bølger som består av elektriske og magnetiske felt og som beveger seg med lysets hastighet, ca. 300000 km/s. Eksempler på elektromagnetiske bølger er radiobølger, synlig lys, infrarøde og ultrafiolett stråling, røntgenstråling og gammastråling.

Er levert av
European Physical Society