Født: 25.12.1642
Død: 20.3.1727

Isaac Newton

Isaac Newton var en engelsk fysiker og matematiker og en av de største vitenskapsmenn gjennom tidene. Han oppdaget sammensetningen av hvitt lys (1666). Hans tre bevegelseslover resulterte i formuleringen av loven om universell gravitasjon (1687). Han utviklet infinitesimalregningen (1669), og han laget det første reflekterende teleskop (1668).

Isaac ble født tidlig på 1. juledag 1642 på Woolsthorpe herregård i Lincolnshire. Han ble født tre måneder etter farens død. Gutten var så liten at ingen trodde han skulle overleve. Han ble oppkalt etter sin far, Isaac Newton. Mora hans, Hannah Ayscough, giftet seg for andre gang, men den velstående stefaren, Barnabas Smith, hadde ikke til hensikt å ta den tre år gamle gutten sammen med mora. I stedet ble Isaac etterlatt på Woolsthorpe sammen med besteforeldrene, mens de selv flyttet til en nabolandsby der de fikk en sønn og to døtre. I ni år, helt til stefaren døde, var Isaac atskilt fra mora. Denne atskillelsen må ha vært en traumatisk hendelse i livet til den lille gutten.

Isaac Newton

Etter Newtons eget utsagn begynte han på skolen i Grantham da han var 12 år. På skolen studerte han latin og noe gresk og regning, men muligens ikke geometri. Han skrev latin like godt som engelsk. Unge Newton skilte seg ut intellektuelt sett og gikk ikke overens med de andre guttene. Blant episodene som han husket som ubehagelige i 1662 var da han stjal kirsebær fra Eduard Storer og nektet for at han hadde gjort det. Da han ble eldre, utviklet det seg en romanse mellom Newton og en frøken Storer. I følge henne fortsatte Newton å være vennen hennes resten av livet. Så langt man vet var det ingen andre kvinner som vekket følelsene hans. I juni1661 ble Newton formelt tatt inn ved Trinity College i Cambridge. Han begynte der som en "subsizar" som sto nederst på rangstigen, og som en fattig student tjente han til kost og losji ved å gjøre tjeneroppgaver for de andre studentene.

Det blir sagt at etter han dro fra Cambridge i 1665 på grunn av den store pesten, var det et eple som falt og fikk ham til å spekulere på om månen også falt mot jorda på samme måte. Newton konkluderte med at bestrebelsene på å trekke seg vekk fra sola (det vil si gravitasjonen) vil være omvendt proporsjonalt med kvadratet av avstanden fra sola. Et annet av Newtons store bidrag var at den universelle gravitasjonen også gjaldt for kometenes bevegelser. Newton innså at en komets bane enten er hyperbolisk og dermed får den ett nært møte med sola eller en langstrakt ellipse og dermed returnerer den periodisk som den kometen hans venn Halley hadde observert.

I 1669 fikk Newton det Luchesiske professorat i matematikk. Han arbeidet som direktør ved Royal Mint fra 1696 og ble president ved det kongelige samfunn i 1703 og fram til sin død. I 1705 ble han den første britiske forsker som noensinne hadde blitt utnevnt til ridder. Selv om han var en ganske velstående mann var livsførselen hans nøktern og asketisk. Det var ingen vakre eller verdifulle møbler i huset hans. Han døde i 1727 uten å ha satt opp noe testamente. I følge biografiene var Newton en alvorlig og kjølig person som aldri spøkte. Han var veldig ærlig, og hans ærlighet i økonomien kunne bare sammenlignes med hans intellekt.

Verket "Principia" har blitt kalt et av de viktigste vitenskapsverk som noensinne er skrevet.

Er levert av
European Physical Society