Født: 13.6.1831
Død: 5.11.1879

James Clerk Maxwell

James Clerk Maxwell var en skotsk fysiker som hadde veldig stor innflytelse på den moderne fysikken i det 20. århundre. Han laget den elektromagnetiske lysteorien: Han uttrykte "alt" man visste om elektromagnetisme i fire matematiske uttrykk som kalles Maxwells likninger. Disse likningene er like sentrale for elektromagnetismen som Newtons tre lover er for den klassiske mekanikken.

Maxwell ble født 13. juli 1831 i Edinburgh. Foreldrene hadde giftet seg sent og mora, Frances Cay, var 40 år da James ble født. Faren, John Clerk Maxwell, var advokat. Familien var velstående. Godset besto av omtrent 8000 mål dyrket jord og tilfalt James.

De første ti årene av Maxwells liv tilbrakte han i huset Glenlair på familiegodset. Mora sto for undervisningen fram til hun døde. Hun lærte ham å lese, oppmuntret ham sammen med faren til å være nysgjerrig på alt mulig og var stolt av hans utrolige hukommelse. James var 8 år da hun døde av kreft, noe han opplevde som et stort og vanskelig sjokk.

James Clerk Maxwell

Da han var 10 år, ble han sendt til akademiet i Edinburgh. Som 14- åring ga han ut sin første vitenskaplige artikkel om ovalens geometri. Senere var han tre år ved universitetet i Edinburgh og tre år i Cambridge. Han ble valgt inn i en forening ved Trinity college. I den første delen av artikkelen "On Faraday's Lines of Force" (1855 – 56) formulerte han et sett likninger som summerte opp forholdet mellom elektriske og magnetiske felt og ladninger og strømmen som produserte dem. Han forlot Cambridge for å bli professor ved Marischal College i Aberdeen. Der giftet han seg med datteren til rektoren på colleget. Paret var barnløst, men det blir beskrevet i biografiene at de levde et lykkelig liv med en enestående hengivenhet for hverandre.

Ved å sette inn tall fra et eksperiment gjort av G. Kohlrausch og W. Weber i 1856, fant Maxwell ut at den elektromagnetiske bølgespredningshastigheten var lik lysets hastighet. Denne teorien dukket opp i to artikler i 1865 og 1868 og i hans store "Treatise of Electricity and Magnetism" som kom ut i 1873.

Maxwell bidro også i andre fysikkområder som i kinetisk gassteori, i molekylær fysikk, i termodynamikk og i karakteriseringen av Saturns ringer. Maxwell var langt fra noen fjern teoretiker. Han var flink til å konstruere eksperimentelle apparater. Sammen med sin kone laget han et av de første fargefotografiene.

I 1861 ble han medlem av det kongelige samfunn og i 1871 ble han ansatt som professor i Cambridge. Han gikk i gang med å tegne Cavendish- laboratoriet og overvåket byggingen. Maxwell brukte mye av sine egne penger for å utvide lageret av laboratorieutstyr.

I følge biografiene var Maxwell en uvanlig følsom mann med sterke religiøse følelser og en fascinerende sans for humor. Han hadde også talent for å skrive dikt. Da kona hans var svært syk, tilbrakte han mange dager og netter på sengekanten hennes. Han døde selv etter et kort sykeleie i 1879. Maxwell fikk aldri noen offentlige æresbevisninger, og han ble begravd i stillhet i landsbyen Parton i Skottland.

I hvert fall i England var Maxwell den største matematiske fysikeren siden Newton.

Ordforklaringer

Elektromagnetisme –

Teori om elektrisitet og magnetisme som knytter de to delene av fysikken sammen. Elektrisk strøm lager alltid et magnetfelt rundt seg, og omvendt kan et magnetfelt lage elektrisk strøm.

Er levert av
European Physical Society