Født: 25.4.1874
Død: 20.7.1937

Guglielmo Marconi

Markien Guglielmo Marconi var en italiensk fysiker og elektroingeniør som så muligheten til å bruke radiobølger for å overføre informasjon. Han var den første til å kommersialisere en slik tjeneste og var ansvarlig for mye av utviklingen av det som har gjort radio og telegraf til industri. Han tok patent på mye og fikk priser, men den viktigste var uten tvil nobelprisen i fysikk i 1909.

Guglielmo var andre sønn av en suksessrik italiensk landeier og en rik irsk kvinne. Han ble født i Bologna i 1874. Sin første opplæring fikk han av privatlærere, før han begynte ved det tekniske institutt i Livorno, for å studere fysikk hos fremstående italienske professorer. Tydeligvis meldte han seg ikke på universitetsstudiene, og han fikk ingen akademisk grad.

Guglielmo Marconi

Marconi laget sin første transmitter og mottaker i farens villa. I eksperimentene hans ble radiobølger laget av en gnist som hoppet over en åpning mellom to metallkuler som hang sammen med en høyspent kraftforsyning. Som mottaker av radiosignalene brukte han en innretning som en engelsk fysiker, Joseph Lodge, hadde kommet med. Det var et glassrør fylt av metallfilspon som sto i forbindelse med et batteri. Transmitteren var forbundet med ledningsantennen. Marconi lyktes med å sende radiosignaler over farens eiendom, en avstand på 1,5 km, høsten 1895. På samme tid ble tilsvarende gjort i Russland av Alexander Popov.

Den italienske regjering var ikke interessert i eksperimentene hans, og Marconi dro med mora til England. Kort tid etter at han kom dit i februar 1896, sikret han interessen fra regjeringsrepresentanter fra krigskontoret, flåteledelsen og den britiske posttjenesten.

Ved å få patent dannet Marconi "the Wireless Telegraph and Signal Company", som senere ble kalt "Marconi's Wireless Telegraph company Ltd." Han oppnådde den første internasjonale trådløse overføring. Denne gikk mellom England og Frankrike i 1899. I 1901 overførte han signaler over Atlanterhavet, fra Cornwall til Newfoundland.

I 1902 dro Marconi tilbake til Italia, og den italienske marinen tilbød ham et skip; "Carlo Alberto", som hans første flytende laboratorium. Ved starten av 1. verdenskrig tok Marconi en stilling som teknisk konsulent for det italienske militæret.

Etter krigen kjøpte Marconi sin egen yacht, som han døpte "Electra". Denne ble både laboratoriet og hjemmet hans. Han fortsatte å arbeide med utviklingen av veldig kortbølgede stråler, og disse ble brukt til kommunikasjon over lange avstander i 1932. Samtidig viste han at mikrobølger (bølger mindre enn 1 cm) kunne mottas.

Marconi var gift to ganger. Han fikk tre døtre og en sønn i første ekteskap og en datter i det andre. Biografiene beskriver han som en mann med masse energi. Med musikalske evner og som oppfinner og forretningsmann deltok han i det sosiale og politiske liv. I 1923 ble han med i fascistpartiet og var blant dem som støttet Mussolini. Han fikk mange utmerkelser, han ble både en marki og president i det kongelige italienske akademi. Ved hans død i 1937 ble han begravd på den italienske regjerings bekostning.

Er levert av
European Physical Society