Født: 14.4.1629
Død: 8.7.1695

Christiaan Huygens

Christiaan Huygens er kjent som oppfinneren av pendelklokka. I de siste dagene av 1656 viste han hvordan en pendel kan drives av et hjulverk og hvordan hjulverket samtidig kan reguleres av pendelens jevne svingning. Han brukte et triks, et triks som gjorde ham berømt i sitt århundre.

Etter tre århundre husker vi Huygens som oppdageren av loven om sentripetalkraften. Han var klar over en slik kraft i sirkelbevegelsen til pendelen og ønsket å forstå den. I hans avhandling fra 15. november 1659 finner vi resultatene hans om at kraften er proporsjonal med kvadratet til farten og omvendt proporsjonal med sirkelradien. Kjent, ikke sant? Men viktig! Her ser vi en kraft som er definert, noe som er første gang i historien. Og den er gitt som en akselerering, mer enn fem år før Newton kom til den samme konklusjonen.

Christiaan Huygens

Huygens bør også huskes som oppfinneren av et prinsipp innen bølgedynamikk; ethvert punkt på en bølgefront oppfører seg som sentrum av en ny bølge, og de nye bølgene legges sammen i omhyllingskurven som er den nye bølgefronten. Vi kaller dette fortsatt for Huygens prinsipp. Han fant det avgjørende bevis for gyldigheten av dette i forklaringen på dobbel lysbrytning fra 6. august 1677. En annen grunn til å huske ham er oppdagelsen av Saturns ringer og dens hovedsatelitt, Titan, våren 1655.

Alt av Huygens viktige arbeid ble gjort i Haag der han ble født og døde. Faren hans var velstående som en diplomat for den nederlandske republikk og rådgiver for kongehuset Orange. Hans mor var god i regnskapsførsel og døde av en infeksjon etter fødselen av sitt femte barn. Christiaan var hennes andre barn. Som en stille gutt besøkte han Leiden for å lære seg kartesiansk matematikk. Deretter kom han lydig hjem til farens hus og ventet der på en jobb som advokat eller diplomat. Noen slik jobb kom aldri, i mens nøt han geniets frie tiår (1650 – 60). Et loft var laboratoriet hans og et skap var hans arbeidsværelse.

I 1666 var kvaliteten på arbeidet hans viden kjent, og han fikk en jobb som medlem av det franske vitenskapsakademi. Han flyttet til Paris, veiledet på tekniske prosjekter, foreleste om sine teorier og ga ut en stor bok om klokkene (Horologium oscillatorium). Videre skrev han sammen med menn i utlandet som Hooke, Leibniz og Newton og ble kort sagt en frontfigur i europeisk vitenskap. Men han klarte ikke å være glad for berømmelsen i Paris. Ganske ofte dro han til Haag og ble der i et år eller lenger for å komme seg fra sine depresjoner. Krigen mellom Frankrike og Nederland (1672 – 78) gjorde heller ikke saken bedre. Da han dro fra Frankrike i 1681, viste det seg at det var for godt, i og med at han som protestant ikke var ønsket tilbake.

Huygens hadde et godt øye til kvinner, men giftet seg aldri. Det ser ut til at han var liten. Portretter av ham viser en kjekk mann med rolige øyer. Men han kunne bli sint. Da noen hadde våget å kritisere hans ”Horologium oscillatorium”, skrev han at ”jeg liker ikke å bli angrepet av en dumrian”. Andre brev viser en morsom mann. Han formet teksten i brevene sine som om han slipte en linse. Hans beherskelse av matematikken ga ham tilgang på den fysiske verden, beherskelsen av sine følelser ga ham tilgang på seg selv.

Ordforklaringer

Bølgedynamikk –

Læren om endringer av bølgers bevegelse når disse påvirkes av krefter.
Er levert av
European Physical Society