Født: 18.7.1635
Død: 3.3.1703

Robert Hooke

Robert hook var en berømt engelsk vitenskapsmann som oppfant loven om elastisitet, kjent som Hookes lov. Han forsket på svært mange ulike naturvitenskaplige fenomener.

Han ble født 18. juli 1635. Faren hans hadde en stilling på et offentlig kontor på øya Wight. Familien var ikke velstående. Lille Robert hadde så dårlig helse at han ikke ble sendt på skolen, men fikk undervisning hjemme, muligens av faren. Robert brukte mesteparten av tiden til å lage mekaniske leker, klokker, modellskip, vannmøller og så videre.

Som 13- åring begynte Robert på Westminster skole. Da kunne han allerede lese latin og gresk ganske bra. Fra Westminster gikk han videre til Oxford, der han ble en slags forskningsassistent for Robert Boyle. Hooke ble ansatt av Boyle for å lage en luftpumpe til eksperimenter med å lage vakuum og komprimert luft. Fem år senere oppdaget Hooke sin lov om elastisitet. Denne sier at strekking av et fast legeme er proporsjonal med kraften som blir brukt på det. Denne loven la grunnlaget for studiene av mekanisk spenning og belastning. Hooke brukte disse studiene til å designe balansefjær i klokker.

I 1662 tilbød Boyle ham en stilling som eksperimentadministrator i det kongelige samfunn i London. Han ble valgt til medlem året etter. Det kongelige samfunn tilbød ham ikke penger i første omgang, men i 1664 ble han tildelt en liten lønn.

Hookes mikroskopHookes mikroskop

Han publiserte Micrographia i 1665. Der hadde han med observasjonene sine av plante- og dyrekropper, som han hadde gjort ved hjelp av et selvkonstruert mikroskop. Studiene hans av fossiler gjorde ham til en av de første talsmenn for evolusjonslæren.

Hooke ble mest kjent da han i 1666 ble en av bylandmålerne etter brannen i London. Han var da med på å designe nye bygninger og også reparere gamle. Perioden 1670 – 80 var han utrolig aktiv i det sosiale liv og også innen vitenskapen. Han forklarte brytningsfenomenet, og han foreslo en teori om lysbølger (bølgemodellen). Hooke protesterte på den lysteorien (partikkelmodellen) som Newton helte til. Dette var starten på deres berømte uenighet. Uoverensstemmelsen fortsatte om andre temaer, og de ble fiender. Hooke klaget på at han aldri fikk fullgod ros for sine mange oppdagelser.

Hooke tilbrakte mesteparten av sitt utrolig aktive liv ved Gresham College i London. Han ønsket aldri å dra fra colleget og bygge et hus. Alt som han trengte, hadde han der; bibliotek, tårn til astronomiske observeringer og laboratorier med vitenskaplig utstyr. Siden han likte å gå, hadde han ingen vogn. Han var glad i musikk og god vin, men det ser ikke ut til at han var full noen gang. Klærne hans var laget av dyre materialer. Noen ganger laget han sine egne klær.

Han var ikke gift, men dagboka hans forteller om et seriøst og langvarig forhold med en av stuepikene hans. Til og med etter at hun ble gift, fortsatte de å være venner. Men det viktigste for ham var niesen Grace som vokste opp hos ham. Da hun ble voksen, ble hun elskerinnen hans. Han elsket og beundret henne og sørget bittert da hun døde tidlig.

Hookes helse var ikke god. Sykdommen, og også medisinene, ble gjenstand for hans vitenskaplige observasjoner. Han døde i 1703, og på samme måte som fienden Newton, døde han uten å ha satt opp noe testamente. Under Hookes førti års lange verk for det kongelige samfunn, og i mange år etter sin død, ble han sett på som en av Englands største vitenskapsmenn.

Ordforklaringer

Brytning –

Fenomen som beskriver lysets retningsforandring når det går fra et medium til et annet. (F.eks. fra luft til vann, eller luft til glass). Brytning oppstår når lysfarten i de to mediene er forskjellig. Lys med forskjellige farger brytes forskjellig. Blått lys brytes litt mer enn rødt lys.

Bølgemodellen for lys –

En modell for lysets egenskaper som sier at lys har bølgenatur (består av bølger).

Partikkelmodellen for lys –

En modell for lysets egenskaper som sier at lys har partikkelnatur (består av partikler).
Er levert av
European Physical Society