Født: 22.2.1857
Død: 1.1.1894

Heinrich Rudolf Hertz

Heinrich Rudolf Herz var den glimrende tyske fysikeren som oppdaget radiobølger. Navnet hans er i bruk som enheten til frekvens. En hertz tilsvarer en hel svingning per sekund.

Hertz ble født inn i en velstående og intelligent familie i Hamburg. Faren var jøde og arbeidet som advokat, senere ble han senator. Mora ofret seg for barna og passet på at de gjorde leksene. Som barn var Hertz interessert i praktiske ting, og da han var 12 år, hadde han egen arbeidsbenk og utstyr til trearbeid. Han hadde en uvanlig språkevne. Da han gikk på gymnaset, fikk han toppkarakter i gresk, og han tok privattimer i arabisk.

Hertz forberedte seg til en karriere som ingeniør, men senere vendte han seg til fysikken og begynte ved universitetet i Münich. Fra starten av var han interessert i fysiske og matematiske problemer.

Heinrich Rudolf Hertz

Etter ett år i Münich flyttet Hertz til Berlin. Der møtte han Hermann von Helmholtz, som ble læreren og kollegaen hans og som fikk stor innflytelse på karrieren hans.

En gang i 1879 rådet Helmholtz ham til å prøve å få prisen som akademiet i Berlin delte ut. For å få prisen, måtte man løse et problem rundt Maxwells elektrisitetsteori. Hertz avslo, fordi han mente at det ville ta ham tre år å gjøre dette. I stedet skrev han en doktoravhandling om elektromagnetisk induksjon i roterende ledere. Først fem år senere, da han flyttet til Karlsruhe i 1885, fikk han tid og anledning til å jobbe med Maxwells teori.

I 1888 innså han at Maxwells likninger innebar at elektromagnetiske bølger kunne lages og bevege seg gjennom luft. For å bekrefte denne ideen laget han en åpen krets som fikk kraft fra en induksjonsspole med en åpen ledningsløkke som en mottagerkrets. En gnist ble dannet av induksjonsspolen og elektriske bølger beveget seg til den åpne løkken. Dette skapte en strøm i løkken og forårsaket en gnist i detektorens luftgap. Ved å flytte systemet rundt i laboratoriet målte han lengden til de elektromagnetiske bølgene og videre hastigheten. Hertz fant til sin overraskelse ut at denne hastigheten var enorm, faktisk tilsvarende lysets hastighet.

De mest spektakulære følgene av de hertziske bølgene kom åtte år senere. Det var tragisk at Hertz døde så tidlig at han ikke fikk mulighet til å utvikle resultatene sine og se G. Marconi og andre overføre oppdagelsene hans til kommunikasjonsmetoder som strakk seg over store avstander og over hele verden.

Hertz døde av blodforgiftning da han bare var 36 år. Han etterlot seg kone og to barn. De flyktet fra Nazi- Tyskland i 1937 og bosatte seg i Cambridge i England.

Ordforklaringer

Elektromagnetisk induksjon –

Et fenomen der det oppstår elektrisk spenning eller strøm i en krets når de elektriske ladningene (elektronene i kretsen) beveges i forhold til et magnetfelt (under visse forutsetninger).

Elektromagnetiske bølger –

Bølger som består av elektriske og magnetiske felt og som beveger seg med lysets hastighet, ca. 300000 km/s. Eksempler på elektromagnetiske bølger er radiobølger, synlig lys, infrarøde og ultrafiolett stråling, røntgenstråling og gammastråling.

Induksjonsspole –

En strømførende ledningstråd som er kveilet opp i en sylinderisk formasjon.

Detektor –

Instrument som påviser og måler fysiske signaler o.l.
Er levert av
European Physical Society