Født: 29.9.1901
Død: 28.11.1954

Enrico Fermi

I 1938 fikk Enrico Fermi nobelprisen for arbeidet med radioaktiv betastråling og for oppdagelsen av kjernereaksjoner som ble satt i gang av trege nøytroner.

Enrico Fermi ble født i 1901 i Roma. Faren, Alberto Fermi, var jernbanedirektør. Alberto giftet seg med Ida de Gattis, som var fjorten år yngre og lærer på en barneskole. De fikk tre barn og Enrico var den yngste. Han var liten for alderen og hadde ikke noe særlig tiltalende utseende. Det sies at han aldri gredde håret. På skolen var han ikke flink til å skrive, men han var veldig interessert i matematikk.

Enrico Fermi

Enrico var fortsatt skoleelev da han møtte farens kollega Adolfo Amidei. Amidei ga Enrico noen matematikkoppgaver å jobbe med, men understreket at han ikke regnet med at han kom til å løse dem, fordi de var for vanskelige. Men gutten klarte det. Han ba om å få noen vanskeligere og fikk til dem også. Amidei lånte ham bøker om matematiske prinsipper og grunnleggende fysikk.

Etter råd fra Amidei dro Enrico i 1918 til Scuola Normale Superior i Pisa som var en skole for fremragende elever. Det var den beste tiden han hadde. Han husket lett alle nye begreper som ble lagt fram i klasserommet. Han og vennen Franco Rasetti brukte mye tid på spøk og studentlivets gleder. En spøk de hadde var å sette en bøtte med vann på en dør som sto på gløtt og som ga en kalddusj til personen som gikk gjennom. Det var ikke oppvarming på skolen. På vinteren måtte man kjempe med forkjølelser, og om sommeren mot mygg. Det blir sagt at Enrico var en av de beste myggdreperne på stedet.

Fermi lærte mye fysikk på skolen. Fysikklæreren ga studentene frie tøyler på laboratoriet. Snart kunne Enrico og vennen hans mer fysikk enn læreren, og de ga ham timer i Einsteins relativitetsteori.

I juli 1922 oppnådde Enrico doktorgrad i fysikk. Avhandlingen besto av en artikkel om hans eksperimentelle arbeid med røntgenstråler. Mens han var foreleser ved universitetet i Firenze i 1924-26, utvidet han Paulis prinsipp om utelukkelse til å gjelde en ideell gass. Han konstaterte at det bare kan være ett atom i hver mulige kvantetilstand til ideelle gassatomer. Ut av dette følger en helt ny statistisk fordeling av alle slike partikler, også elektroner i faste stoffer.

I 1927 ble Fermi professor i teoretisk fysikk ved universitetet i Roma. I 1933 forklarte han radioaktive betastråling, der et nøytron omdannes til et proton samtidig som det produseres et elektron og et nøytrino. Ved å bombardere kjernen med nøytroner oppdaget han mer enn 43 nye kunstige radioaktive isotoper. I 1938 fikk han nobelprisen for dette arbeidet og for oppdagelsen av kjernereaksjoner som ble satt i gang av trege nøytroner.

Etter nobelprisseremonien dro ikke Fermi og familien tilbake til det fascistiske Italia, men i stedet dro de til USA. Tidlig på 40-tallet var Fermi leder av gruppen ved universitetet i Chicago som utviklet den første kjernereaktoren som la grunnlaget for atombomben.

Fermi giftet seg med Laura Capon, som var datter av en admiral i den italienske marinen. De fikk datteren Nella og sønnen Giulio. Laura fulgte mannen overalt, og hun var hos ham i Los Alamos, stedet der atombomben ble laget. Fermi var veldig sterk fysisk, og han gikk turer, spilte ballspill, svømte og gikk på ski. Studentene mente at Fermi var en inspirerende lærer og en varm person. Han døde da han bare var 53 år gammel.

Er levert av
European Physical Society