Født: 15.12.1852
Død: 25.8.1908

Antoine Henri Becquerel

Den berømte franske fysikeren Antoine Henri Becquerel er kjent for sin oppdagelse av radioaktivitet. Han fikk nobelprisen i fysikk i 1903 sammen med Marie Curie og mannen hennes Pierre Curie for oppdagelsen av spontan radioaktivitet.

Han ble født inn i en fornem familie i Paris 15. desember 1852. Bestefaren hadde kjempet i slaget ved Waterloo i 1815 og etter det hengitt seg til vitenskapen og gitt et viktig bidrag til elektrokjemien. Faren hans var også vitenskapsmann og studerte fotografi, varme og lysstråling. Hans bestefar, far og etter hvert han selv var medlemmer av vitenskapsakademiet. Han hadde fysikkstillinger ved École Polytechnique og ved Conservatoire National des Arts et Métiers og ble sjefsingeniør i nasjonaladministrasjonen for bruer og hovedveier.

Becquerel

Becquerel fikk sin tidlige utdanning ved Lycée Louis le Grand og fortsatte ved École Polytechnique og derfra videre til École des Ponts et Chaussées. I 1877 fikk han ingeniørgraden.

I 1874 giftet Becquerel seg med datteren til en fysikkprofessor. Men ekteskapet varte ikke lenge, fordi hun døde i 1878, noen uker etter at deres eneste sønn, Jean, ble født.

Becquerel hadde mange interesseområder. Han undersøkte egenskapene til en lang rekke materialer i magnetiske felt, absorbering av lys i krystaller og lysstråling. Han studerte også effekten av jordas magnetiske felt på atmosfæren.

I 1890 giftet Becquerel seg for andre gang. Hans andre kone var datteren til en generalinspektør for en gruve. Paret fikk ingen barn.

Etter en utdannelse først og fremst fra École Polytechnique, ble han professor i fysikk der i 1895. Ett år senere oppdaget han radioaktiviteten nærmest ved en tilfeldighet. Han lurte på om produksjonen av Röntgens stråler alltid var forbundet med lysstråling. For å teste denne hypotesen pakket han inn fotografiplater i svart papir og tok kaliumuranylsulfat over og plasserte dette i sollyset. Etter at platene ble fremkalt, konkluderte han med at sollyset hadde fått uransaltene til å lyse og dermed sende ut røntgenstråler. Disse strålene trengte igjennom det svarte papiret og eksponerte dermed fotografiplatene.

1.mars 1896 bestemte Becquerel seg for å fremkalle de platene fra eksperimentene som ikke hadde blitt utsatt for sollys, men som hadde blitt lagret sammen med krystaller på et mørkt sted. Overraskelsen var stor da han oppdaget at platene var eksponert som om de hadde vært i sollys. En form for stråling som ikke var røntgenstråler var blitt sendt ut fra uransaltene og hadde påvirket platene. Da han senere fant ut at også rent uranmetall laget gjennomtrengende stråler, var Becquerels oppdagelse av radioaktiviteten en realitet.

Hans nære etterfølgere, Marie og Pierre Curie, så etter ukjente grunnstoffer og oppdaget andre radioaktive stoffer; polonium og radium. Becquerel, Marie Curie og mannen hennes Pierre Curie fikk nobelprisen sammen i fysikk i 1903 for oppdagelsen av spontan radioaktivitet.

I 1908 ble Becquerel president i vitenskapsakademiet, men like etter døde han på hans kones familieeiendom i Bretagne.

Ordforklaringer

Radioaktivitet –

Stråling som blir spontant sendt ut av et grunnstoff. Dette fører til at grunnstoffet omdannes til et annet grunnstoff.
Er levert av
European Physical Society