Født: 19.2.1473
Død: 24.5.1543

Nicolaus Copernicus

Den polske astronomen Nicolaus Copernicus er kjent for sin revolusjonerende teori om de himmelske sfærer. Denne teorien blir nå kalt den kopernikanske teori.

Copernicus ble født 19. februar 1473 i Torun, som nå ligger i Polen. Han var en stille mann uten verken stor makt, tittel eller rikdom. Han var en astronom og en humanist som observerte, beregnet og tenkte. Faren hans var en gentleman som kjøpte seg eiendom og gikk til søksmål, noe som er kjent fra rettsprotokollene fra Torun. Mora hans var datter av en velstående handelsmann. Nicolaus hadde tre søsken. Faren døde da Nicolaus var ti år, og barna ble adoptert av onkelen på morssiden, Lukas Watrenrode. Onkelen var en karaktersterk mann som tjente kirken som biskop.

Lukas sendte nevøen sin til barneskolen i Torun og senere til universitetet i Krakow. Der ble Nicolaus interessert i astronomi og ble vant til å bruke astronomisk utstyr. Biskop Lukas var ivrig etter å sørge for nevøens framtid ved å få ham valgt til domherre, men det første forsøket ble ingen suksess.

Nicolaus Copernicus

Copernicus ble sendt til videre studier ved universitetet i Bologna. Der gjorde han sin første nedskrevne observasjon av de himmelske sfærer; en formørkelse av stjernen Aldebaran forårsaket av månen i 1497. Samme året ble han domherre i Frauenburg (nå Frombork i Polen). I 1501 fikk han permisjon og vendte tilbake til Italia for å fortsette studiene ved universitetet i Padua. Som et resultat av utdannelsen sin fra Krakow og Italia, kan man si at Copernicus behersket all den tids kunnskap innen matematikk, astronomi, medisin, teologi og gresk.

Han dro tilbake til Polen i 1503 og bosatte seg i Frombork. I 1514 ble han bedt om å si sin mening om kalenderreformen overfor det lutherske kirkemøtet. Copernicus ba kirkemøtet om ikke å forandre kalenderen, fordi banene til sola og månen ikke var bestemt tilstrekkelig nøyaktig. Mange år senere, etter at beregningen hans av lengden på det tropiske året var publisert, ble kalenderen reformert under pave Gregor 13.

Etter å ha lest arbeidene til greske vitenskapsmenn og analysert sine mange egne observasjoner, konkluderte han med at ideen om at jorda beveget seg rundt sola var å foretrekke fremfor det motsatte. Etter mange år med matematiske beregninger ble han overbevist om at den nye ideen hans var riktig. Men han hadde det ikke travelt med å publisere tankene. Hans første korte manuskript med denne ideen gikk bare rundt blant vennene hans i 1514. Ikke før i 1540 gikk han med på å publisere hele verket sitt; "Ved revolusjonene av de himmelske sfærer" (De Revolutionibus Orbium Coelestium). Hovedpunktet var det såkalte heliosentriske system, og det innførte følgende rekkefølge fra den stasjonære sola: Merkur, Venus, Jorda med månen i bane rundt, Mars, Jupiter og Saturn. Han ga en matematisk beskrivelse av jordas bevegelse, som inkluderte det fremadskridende jevndøgn som er forårsaket av roteringen av jordas akse.

Man mener at en kopi av det store verket hans ble brakt til Copernicus i Frauenburg på den siste dagen i livet hans, 2. mai 1543. Han levde og døde veldig ensom. Det blir sagt at før han døde, ble partneren og sykepleieren til den stakkars gamle mannen, Anna, drevet bort fra hjemmet hans av såkalte venner.

Ordforklaringer

Den kopernikanske teori –

Teori som sier at solen står i sentrum og planenetene beveger seg rundt. Det kopernikanske verdensbildet (det heliosentriske verdensbildet) står i motsetning til det geosentriske verdensbildet hvor jorden står i sentrum.

Heliosentriske system –

Solen står i sentrum og planetene beveger seg rundt solen. Det heliosentriske verdensbildet (også kaldt det kopernikanske verdensbildet) står i motsetning til det geosentriske verdensbilde hvor jorden står i sentrum.

Jevndøgn –

Døgn der dag og natt er like lange. Dette skjer to ganger i året: Vårjevndøgn (20. eller 21. mars) og høstjevndøgn (22. eller 23. september).
Er levert av
European Physical Society